Språk

 

En fornøyd Vera oppsummerer sin studietur til Tyskland

Vera Lind Hansen, nærbilde - Klikk for stort bilde  Vera Lind Hansen i  2STA fikk i vår et stipend  fra PAD elevprogram i Tyskland. Vera har hatt noen innholdsrike uker i Tyskland og hun er svært fornøyd. Her forteller hun fra turen.

Publisert av Elin Holm-Varsi. Sist endret 23.09.2015

 Bilder fra Tyskland - Klikk for stort bilde

 

 

Det var ikke uten nervøsitet jeg ble sendt til Oslo alene 23.juli 2015. Første gangen alene på et fly, første gang alene i Oslo og ikke minst, første gang alene i Tyskland – et land jeg aldri før hadde vært i.

 

Jeg var en av dem fem heldige fra Norge som fikk et stipend fra PAD elevprogram i Tyskland. Vi fikk dekket en måneds  reise i landet, mat, bopel, et to ukers opphold i en vertsfamilie og lommepenger inkludert. Begrunnelsen for at jeg fikk være med på dette, er mine kunnskaper i tysk, interesse for språket og landet generelt. 

Dette studieprogrammet gikk ut på at jeg, sammen med en gruppe andre elever som også lærer tysk, skulle reise rundt i Tyskland, for å lære om, oppleve og utforske landet.
Jeg hadde ingen erfaringer fra landet før jeg dro, og hadde heller aldri praktisert det jeg kunne av tysk, i hvert fall ikke med noen i Tyskland. Det jeg før reisen var mest nervøs for, var det faktum om at jeg var alene. Alene i et land, hvor de snakker et språk jeg trodde jeg bare kunne deler av.

Men jeg var ikke alene på den måten jeg trodde jeg kom til å være. Med meg i gruppen hadde jeg en til fra Norge, og dette var noe som gjorde meg mer trygg og samtidig mer sikker under oppholdet i Tyskland. Og mine tyske språkkunnskaper var ikke så dårlige som jeg forventet. Selvfølgelig var de ikke på lik høyde med det nivået blant de andre i gruppen min (for de var alle overraskende flink), men jeg klarte meg, og jeg merket for hver dag som gikk at jeg ble mer trygg på å snakke med menneskene rundt meg. 


Brandenburg Thor - Klikk for stort bilde

Det var også betryggende å vite at vi i gruppen alle var alene, men likevel sammen om å ikke kunne språket i landet flytende. I gruppen min var vi alle i 15-17 års alderen, og alle var hyggelige og snille studenter fra Irland, Kroatia, Hellas, Chile og Norge. Det var kulturmiks på det høyeste!

Reisen generelt kan jeg heller ikke klage på. Vi startet med et femdagers opphold i Bonn, hvor vi også var en dag i Köln. Deretter tok vi tog til Hannover og Neustadt am Rübenberge. Dette var stedet vi skulle bo hos en vertsfamilie, og de jeg bodde hos der, er noen av de snilleste mennesker jeg noen gang har møtt!

I løpet av disse to ukene i vertsfamilien fikk jeg oppleve den tyske skolen vertssøsteren min gikk på, (elevene i denne delen av Tyskland har ikke sommerferie før slutten av juli!). Denne erfaringen tar jeg også med videre i livet, for mer engasjerte og seriøse elever har jeg aldri møtt. Jeg ble kjent med mange av Linas, min vertssøsters venner. Jeg fikk praktisert enda mer tysk med tanke på at de alle var nysgjerrige på hvor jeg kom fra. Alle ble like forbauset da jeg pekte på kartet hvor langt nord jeg bor!

Vi var også på en dagstur til Hamburg. Vi var ofte i Hannover for å shoppe, gå på kino og oppleve byen. Det var trist å dra fra vertsfamilien min. Sorgen varte ikke lenge, da det var til Berlin vi skulle etter to uker hos familien. Berlin er en av de fineste byer jeg har vært i. Det jeg fikk se og oppleve der kommer jeg aldri til å glemme. En mer spennende by full av historie og kulturmøter finnes det ikke!


Etter 6 dager i Berlin, ventet det en 6 timers lang togtur til München. Togreisen gikk fint, for det var alltid mye fint å se på, og enda finere ble det da vi kom fram. München var det mest «tyske» jeg var borti i løpet av reisen, og her finner man den tyske kulturen på det sterkeste. I løpet av de 5 dagene i München var vi også en dagstur til Zugspitze, Tysklands høyeste fjell. Siden fjellet ligger på grensen mellom Tyskland og Østerrike, spiste vi selvfølgelig middag i Østerrike, på en restaurant liggende på fjell.

Vi avsluttet vår reise med en avslutningskveld med min gruppe og to andre grupper som hadde samme reiserute som oss (og som vi også selvfølgelig ble godt kjent med). Vi spiste mat, sang og hadde en siste samtale med de nye vennene våre (fra Mongolia, Armenia, Guatemala, Indonesia, Estland og Vietnam!) som vi allerede neste dagen skulle skilles fra. Dette var utrolig fint og trist samtidig.  

Er det noen som fortjener en stor takk, så er det de flotte, tyske reiselederne vi hadde med oss i løpet av hele reisen. Mer omsorgsfulle, engasjerte og kloke mennesker finner du ikke.

Andre som fortjener en ekstra stor takk, er min utrolig flinke tysklærer, Ina Wonka. Uten henne hadde jeg aldri fått de kunnskaper jeg har i tysk og fått denne fantastiske muligheten til å oppleve Tyskland med mine egne øyne. Tusen takk!   


Gruppebilde fra studieturen til Tyskland - Klikk for stort bilde

 



 

Fant du det du lette etter?